Sara

Jeg møtte islam gjennom en venninne på studiet i Trondheim. Det var ikke det hun sa, men måten hun levde på – rolig, takknemlig, til stede – som gjorde inntrykk.

Jeg begynte å bli med henne av nysgjerrighet. Sakte, nesten umerkelig, begynte jeg å kjenne det samme selv.

Jeg var redd for å bli sett på som annerledes. Men jo mer jeg lærte, desto tydeligere ble det at dette var sant for meg, uansett hva andre måtte mene.

Nå, noen år senere, er bønnen blitt det beste øyeblikket i dagen min. Jeg skulle bare ønske jeg hadde turt litt tidligere.